Only girl in the world

Det er mørkt i smågatene og jeg går forbi en parkert bil med vinduet halvt nedrullet. Der inne sitter en voksen man, han røyker, og hører på Rihanna.

Umiddelbart synes jeg synd på ham, og like etter får jeg dårlig samvittighet. For alt jeg vet kan det hende han:

· maner seg opp til å gå inn og fri til henne. Han vet bare ikke hvordan han skal formidle alt det som er så overveldende at det slår krøll på tankene, så han leter etter inspirasjon i denne, hennes favorittsang.

· gledet seg sånn til å til å hente tvillingene fra bursdagsselskapet at han i iveren ankom såpass tidlig at det ennå ikke passer seg å gå inn og mingle med de andre hentende voksne. Derfor benytter han tiden til å nyte sin daglige smugsigarett.

· er utdannet tenker. Som tenker best om kvelden, i bilen, med popmusikk som er skrudd akkurat høyt nok til å overdøve alle unødvendige tanker. Også synes han det er noe fengende med musikken til denne ungjenta.

· i dag fikk innvilget kjønnsskifteoperasjon. Og gleder seg, gleder seg så ufattelig mye til være den jenta han alltid har følt at han er.

 

 

Ja, hva vet jeg?